Ordfører Trosholmens innlegg i GD hvor hun beskriver sin bekymring omkring en todelt helse- og omsorgssektor er selsom lesning. Mange velgere er bekymret over en slik utvikling, men noen politikere er i stand til legge til rette for at vi får det.

Lillehammer Arbeiderparti, sammen med budsjettkamerater og koalisjonspartnere har i de åtte siste årene stått for en slik politikk. Mer enn 80 årsverk i helse- og omsorgssektoren er fjernet, offentlig ansatt kompetanse som de aller fleste kommuner etterspør.

I forrige valgperiode ble det hevdet, uten å bli motsagt, at Lillehammer kommune ble belastet med mer enn 100 mill. kr til kjøp av tjenester fra private bemanningsbyråer, bøter til helseforetaket og overtidsbetaling til gjenværende offentlig ansatte. Dette er i stor grad en følge av nedbemanningen. En skulle tro at politisk/administrativ ledelse tok lærdom av dette, men nei, også i inneværende valgperiode fortsatte kuttpolitikken.

GD har dokumentert at ledelsen i helse- og omsorgssektoren også foretrakk å betale et femsifret beløp i erstatning til den best kvalifiserte søkeren fordi den nest beste søkeren fikk stillingen. Hvilket signal gir det til kvalifisert helse- og omsorgspersonell som kunne være interessert i å arbeide på Lillehammer?

GD har dokumentert gjennom tilsynsrapporter at det har skjedd lovbrudd i helse- og omsorgssektoren som har gått ut over brukere av tjenesten.

Det ser ikke ut som om ordfører Trosholmen tar inn over seg at posisjonens politiske vedtak har lagt til rette for at privat virksomhet kan få fotfeste og å skape et todelt helse- og omsorgssystem på Lillehammer.

Velgere som ønsker at bærebjelken i helse- og omsorgssektoren skal være i offentlig regi bør gi sin støtte til partier som entydig har gått imot kutt-politikken Lillehammer Arbeiderparti og dets partnere har ført når valgdagen kommer.

Ordfører Trosholmens debattinnlegg i GD er en glimrende illustrasjon av det gamle ordtaket: Hør ikke på hva de sier, men se på hva de gjør.

Olav Asbjørn Bonesmo, Lillehammer